Kan du stole på Wikipedia?

Wikipedia er en av verdens mest populære nettsteder, og en kilde til informasjon for de fleste internettbrukere. Men systemet som skal kvalitetssikre Wikipedias artikler kan potensielt misbrukes.

Nesten uansett hva du søker etter på Google er ett av de første resultatene en Wikipedia-artikkel. Nettstedet har 46 millioner artikler på 300 språk, og over 1 milliard mennesker besøker nettstedet hver måned. Når så mange mennesker får så mye informasjon fra et nettsted er det viktig å vite om man kan stole på informasjonen man får.

Wikipedia kaller seg “den frie encyklopedi som du kan forbedre”. Siden dag én har Wikipedia vært et oppslagsverk skrevet av brukerne. Dette ble lenge sett på som en svakhet, for hvordan kan man stole på informasjon som hvem som helst kan ha skrevet? Og selv om det har vært eksempler på useriøse artikler, som da Thorbrjørn Jagland (AP) ble hengt ut som pedofil i 2007, har studier funnet at Wikipedia har en nøyaktighet på over 99% til sammenligning med tradisjonelle leksikon.

Grunnen til at Wikipedia er så nøyaktig er at 200 000 mennesker redigerer artiklene daglig. Feil blir konstant oppdaget og rettet på og ny informasjon blir lagt til imponerende raskt. Det at brukerne selv kan skrive og redigere artiklene har vist seg å styrke nøyaktigheten til nettstedet. Men med så mange bidragsytere oppstår et annet problem.

Hvem som helst kan skrive og redigere artikler på Wikipedia – med eller uten konto. Men de som bidrar mest blir belønnet med høyere redigeringsrettigheter. Med høyere redigeringsrettigheter oppstår muligheten å kontrollere innholdet i en artikkel fordi man kan slette endringer andre brukere gjør. Dermed har noen av Wikipedias brukere mye makt over hvordan artikler vinkles og hvilken informasjon som blir tatt med. Dette åpner opp for at informasjon og vinkling i artikler på Wikipedia kan kjøpes og selges.

Det er også mulig for markedsførere og PR-eksperter å jobbe seg oppover i Wikipedia-systemet slik at de kan tilby vinklede artikler. Det er ikke uvanlig at selskaper betaler for å bli promotert på Wikipedia eller å få negativt vinklede artikler om konkurrentene. Potensialet for politisk vinkling er også tilstede, og det er lett å se for seg at politiske motstandere driver en “redigeringskrig” på Wikipedia for å promotere seg selv og sette motstanderen i dårlig lys.

Wikipedia anerkjenner problemet og har gjort grep for å sikre kvaliteten på artiklene deres. Men det kan virke som en umulig kamp, og de har så langt ikke lykkes. Så lenge problemet er knyttet opp mot selve fundamentet i hvordan Wikipedia opererer, er det vanskelig å se for seg en varig og god løsning som kan sikre artiklene mot useriøse aktører.

 

Kilder: ZME Science, Independent, Sharyl Attkisson, Sharyl Attkisson – Ted Talk, Digiday

Om Magnus Andre Knustad 41 artikler
Ansvarlig redaktør for Dikult Magasin. Studerer mastergrad i Digital Kultur, UiB.

Vær den første til å kommentere

Skriv en respons

Epostadressen din vil ikke vises.


*